Publisert

Jazzcoden for utviklere?

Hvordan er jazzkoden relevant for utviklere ble jeg spurt i dag morges.  Jeg svarte at samspill i ekspertteam er en utfordring på alle arbeidsplasser der folks jobber krever at de tyder komplekse møter med mennesker og situasjoner.

Utviklere har stort sett nøyaktig de samme utfordringene som andre ekspertteam, nemlig samspill:  De må jobbe med tøffe deadlines, komplekse unike problemstillinger og de er avhengige av andre eksperter for å komme i mål.  Det krever en felles målforståelse, felles referanser, ulike roller og fungerer best i små team.  Utviklingsmiljøer i IBM, Oracle, Devo Team, Fornebu Consulting, Miles Consulting, Steria, Posten Norge og andre utviklingsmiljøer (kommer ikke på alle i farten) har hatt nytte av Jazzkoden.

Hvordan man skaper bedre samspill i ekspertgrupper som jobber nesten i sann tid?  Svaret er: Vi øker tilstedeværelsen hos den enkelte og forenkler lagsammensentningen.  For å få til bedre interaksjoner må vi få til økt tilstedeværelse.  I jazz gjør vi dette gjennom økt mestning, tillit og engasjement.  Mestning økes gjennom nidig øving og forenkling; hvis du ikke kan øke ferdighetsnivået ytterligere, vil økt mestning oppnåes via forenkling og strategisk slurv (det motsatte av sløsning).  Tillit kan økes ved å bli mer bevisst på hvordan vi får folk til å tro på seg selv og gjennom å skape en felles forståelse for oppgaven/målet.  Motivasjon økes gjennom synlighet, autonomi, læring og ansvar.
Når alle dager er ulike blir det viktigere å utøve personlig lederskap — dvs. tørre å beslutte hva man skal gjøre, ikke bare tenke på hvordan man skal gjøre noe.  Ledelse — det å gjøre de riktige tingene — øker i verdi når vi hele tiden må tyde nye kontekster, gjøre ulike oppgaver og løse nye problemer.  Da blir individuell dømmekraft viktigst og i slike situasjoner  der vi måler interaksjonsarbeidere, bør vi være mer opptatt av effekten enn effektiviteten.  Vi er alle trent til å tenke at avvik er noe vi ikke ønsker.  Men når vi hele tiden skal jobbe i komplekse systemer hvor det eneste vi ser er avvik, er avviket vår venn; Den mest effektive måten å jobbe på er å tilpasse arbeidet til oppgavene — content dictates form om du vil.
Jazzkoden er relevant i situasjoner vi ikke har forutsatt — kriser hvor vi MÅ improvisere over lang tid.  Da min kone fikk slag i 2009 var vi veldig åpne med å fortelle hva som hadde skjedd.  Dettet gjorde det mye lettere i forhold til alle rundt oss og hjalp oss til å meste en dramatisk situasjonen vi har befunnet oss i over lang tid med redusert kapasitet.  Åpenhet i denne sammenhengen handler om å være åpen i forhold til omverdenen (for å kunne få hjelp) og også å være åpen for at ting ikke blir som forventet.
Publisert

Å leve med volatilitet – en bra artikkel fra Wall Stree Journal

«Å lære seg å elske volatilitet» fra Wall Street Journal bør leses av hele regjeringen og statsforvaltningen. Høyst aktuell i forb. med diskusjonen om hva som gikk galt 22. juli. Artikkelen er skrevet av Nassim Nicholas Taleb, forfatteren av boken «Svarte svaner» (som handler om uventede hendelser som endrer alt — tenk 1. verdenskrig, internett, 22/7).

Taleb skriver at det motsatte av skjørhet er antivolatilitet. Han skisserer fem regler for å redusere skjørheten i organisasjoner og samfunnsinstitusjoner:

1. Tenk på økonomien som en katt, ikke en vaskemaskin.
===================================
Vi må innse at verden ikke fungerer som en stor maskin. Gjorde den det ville den ikke kunne reparere seg selv. Vi lever i et selvregulerende system, og slike systemer forbedrer seg gjennom turbulens og variasjon. Gjennom å søke stabilitet for enhver pris fratar vi vår systemer muligheten til å forbedre seg gjennom utfordringer.

2. Favoriser virksomheter som lærer av sine feil.
===================================
Flybransjen blir bedre hver gang det skjer en ulykke fordi de lærer av sine feil. Restaurantbransjen er også en som lærer av sine feil. Var det ikke så mange som gikk på trynet ville vi spist sovjetaktig kantinemat. Både i flybransjen og restaurantbransjen lærer bransjen som sådan av individuelle feil og blir således sterkere — i motsetning til banker hvor hver eneste konkurs gjør bransjen svakere.

3. Små virksomher driver mer effektivt
===================================
Store sammenslåringer snakker alltid om skalafordeler. Men feilberegninger blir også større i store systemer. Dessuten mister man mangfoldet, og dette fører til sårbarhet; når en elefant detter, brekker den benet. En mus kan tåle et fall på manger meter. Derfor er det flerer mus enn elefanter.

4. Prøving og feiling er bedre enn vitenskaplig forskning
===================================
Prøving og feiling har spilt en større rolle i vår utvikling enn vitenskap fordi den ofte har en sterkere forankring i virkeligheten. Men for at dette skal fungere må kostnaden ved feil være mindre enn fordelen ved å gjøre noe riktig. Liten nedside, stor oppside. Jo mer utdanning folk får, jo mindre eksperimenterer de, sier forfatteren.

5. Det må stå noe på spill for beslutningstakerne
===================================
Aldri før har personer i maktposisjoner tatt så liten personlig risiko. Insentivene står ikke i forhold til disinsentivene. Hvis noe går bra blir man belønnet, går det dårlig skjer det ingen ting. Ta bonusene tilbake hvis ting går til helvete. Straff de som skjuler risiko. Romerske ingeniører måtte sove under broene når de var ferdig bygget.

Det moderne samfunn har vært manisk opptatt av å fjerne alle svingninger og risiko. Ved å sky endring og volatilitet for enhver pris, gjør vi med oss selv hva Alan Greenspan gjorde for den amerikanske økonomien: Vi gjør oss sårbare. Alternativet er å lære seg å lære fra turbulens.