Om Carl Størmer

CARL STØRMER: Bakgrunn som leder, foredragsholder, pedagog og musiker. Både mine foredrag og kurs er formet av min erfaringer som du kan lese mer om her, fortalt baklengs (bortsett fra siste avsnitt om krisehåndtering). FOTO: Mike Tully

Jazzcode AS 2004-2023. Etter at jeg sluttet i Norwegian startet jeg, litt tilfeldig, å holde strukturkurs- og konsertforedrag. Samtidig ble jeg tatt opp på Aschehougs forfatterskole der jeg var med i ett år sammen med ni andre forfatterspirer (2004-05). Siden oppstarten har Jazzcode vært en overraskende suksess. Jeg har publisert for Harvard Business School, vært fast innslag på Inseads lederprogram (2007-2009) og Statens topplederprogram (2015-2022), kurset noen av de tyngste kunnskapsmijøene i Norge og holdt foredrag og spilt over hele verden med ledende musikere. Jazzcode også gitt ut en rekke innspillinger (Spotify).

Yrkeserfaring

The Real Thing 1991-1995 Jeg startet bandet sammen med Staffan William-Olsson og i tillegg til å spille trommer var jeg også manager og pressekontakt. Vi ble på kort tid Norges mest populære gruppe, "bandet som aldri går av scenen i tørr smoking". I denne perioden turnerte vi kontinuerlig og utga CDer på vårt eget plateselskap, Real Records. Høydepunktet var å spille support for Ray Charles i Stockholm, spille inn en CD i New York, opptre på Spellemannsprisen, og å være med på vår tredje CD, "A Perfect Match" med Bohuslän Big Band og Tom Kubis. I denne perioden produserte jeg også musikk til reklamefilmer for en rekke norske reklamefilmer, var timelærer ved Norges musikkhøgskole, startet "Musikkfest", nå Norges største musikkfestival, og jeg var ansvarlig for markedsføring av norsk musikk på OL på Lillehammer i 94.

HØYDEPUNKT: Support for Ray Charles i Stockholm, 1994. FOTO: Ivar Køhn

Utdanning

Jeg spiller på East River med eget band.

Manhattan School of Music 1984-85. Her tok jeg en mastergrad i jazz performance.

New England Conservatory 1980-84. Jeg dro fra Norge som 23 åring for å studere jazz. Samtidig som jeg spilte i ensemblet til Mick Goodrick og Georg Russell, tok jeg timer med Alan Dawson, Bob Moses og Miroslav Vitous. Jeg fikk en bachelor i musikk (med en minor i sos. øk fra Tufts University) og opplevde fire fantastiske og formative år med spilling og øving 24/7.

«Like før» - Sidsel Paaske (1937-1980).

Kunst og kultur. Jeg vokste opp i Oslo med en kunstnermor, Sidsel Paaske (1937-1980) som var Norges første popkunstner. I oppveksten var jeg opptatt av foto, kampsport og musikk. Jeg startet å spille trommer allerede i åtteårsalderen og gitar da jeg var 10. Jeg gikk på Steinerskolen og Forsøksgymnaset i Oslo og avtjente militærtjenesten i gardens musikktropp. I årene etter militæret spilte jeg semi-profesjonelt før jeg stakk til USA.

Samtidig som jeg begynte studiene i USA døde moren min. Hun etterlot seg over 1000 arbeider som jeg lenge lagret i søplesekker. I 2014 ble jeg kontaktet av Nasjonalmuseets kurator Stina Høgkvist, og det resulterte i en stor retrospektiv utstilling 2016-2017 på Nasjonalmuseet med tittelen, Like før. Utstillingen var en av museets mest besøkte og resulterte i at både Nasjonalmuseet og Nicolai Tangen kjøpte inn verk av min mor. Hun er nå ansett som en sin tids viktige innovatører og er bl.a. representert i Nasjonalmuseets permanente samling og også utstilt på Frieze Masters i London i 2019.

Krisehåndtering. Jeg har ufrivillig erfaring med krisehåntering etter fire runder med langvarig kritisk sykdom i nærmeste familie. I 1995 og 98 fikk vi ekstremt premature barn (uke 24 og 26) med lange sykehusopphold. I 2009 fikk min kone et slag på en reise til USA og hun mistet balansen og ble delvis lammet. I 2016-17 var hun igjen kritisk syk, og disse opplevelsene har gitt meg et nytt perspektiv på livet, krisehåndtering og på improvisasjon.

INTERESSER: Jeg er over gjennomsnittlig interessert i teknologi og digitalisering, fotografi (instagram.com/jazzcode) og geopolitikk. Pluss jeg er fremdeles en trommenerd.