En jazzaktig jobb involverer komplekse interaksjoner.

JAZZAKTIGE JOBBER: jobber der komplekse interaksjoner krever dømmekraft, mandat til å ta risiko og mangel på beste praksis. Jazzaktige jobber er de mest strategiske og best betalte jobben, men vår utdannelse forbederer oss dårlig i møtet med uforutsigbarhet.

Hvordan skaper du konkurransekraft når stadig mer automatiseres og AI gjøre store deler av jobben for deg? Hva kreves for at dine medarbeidere kan gjøre jobben når dere står i endring og turbulens og de fleste dager går med til komplekse interaksjoner med kolleger, kunder og partnere?

Konkurransekraft og effektivisering skjer i økende grad ved å legge til rette for godt samspill -- spesielt når ingen dager er like. Dette er det jeg kaller jazzaktige jobber. Det krever et annet mindset, en annen kultur, og en annen bevissthet om hva som teller. Det er dette jazzkoden handler om; "value from difference".

Vi kan lære fra jazz. Den første gangen jeg fikk bekreftet at min kompetanse fra jazz var relevant for arbeidslivet var da jeg leste en artikkel i McKinsey Quarterly som slo fast at jazzaktige jobber vokste raskt, men at McKinsey ikke forstod disse jobben særlig godt. I dag, nesten 20 år senere dominerer jazzaktige jobber på en måte som få kunne forestilt seg, og med kunstig intelligens er problemstillingen mer aktuell fordi, som ChatGPT skriver: AI kan ikke improvisere.

Jazzaktige jobber er vanskelige å beskrive, de kan ikke "skriptes", det finnes ikke noe manus, de må ofte gjøres uten fullstendig tilgang til data og de krever ofte spesialisert, taus ferdighet, dømmekraft, risikovilje, erfaring og timing. Ofte må jazzaktige jobber gjøres uten at det finnes fasitsvar eller "beste praksis"; hver situasjon krever sin egen løsning.

Vanskelig å automatisere. Nettopp fordi jazzaktige jobber er vanskelige å beskrive, er de også vanskelige å automatisere. Mange snakker om jobber som blir automatiserte. Jazzaktige jobber er de jobbene som blir igjen, altså de som ikke lar seg automatisere eller outsource, selv med AI.

Jazzaktige jobber vokser raskere enn alle andre jobber, og dette er de strategisk viktigste og de best betalte jobbene, samtidig som dette er jobber der teknologi spiller en underordnet rolle. Jazzaktige jobber kan være å utvikle nytt software, designe en ryggsekk for jegere, lage en markedskampanje for et flyselskap eller å mekle i en familie i krise. De kjennetegnes ofte ved at de i liten grad kan gjøres fortere, men utfallet kan variere avhengig av forberedelse, fokus og timing; hva forbereder du på forhånd, hva skal du fokusere på i øyeblikket, og når slår du til (jeg er trommeslager av utdanning, så dette er et relevant spørsmål:-).

Jazzaktige jobber krever ofte at vi utsetter beslutninger (fordi styringsdataene forandrer seg kontinuerlig), og de involverer et viktig konsept som jeg kaller for forventet uforutsigbarhet; du vet at du ikke vet hva som kommer til å skje. Hvordan forbereder du deg på en jazzaktig jobb. Et eksempel er en samtale; du vet at du ikke vet hva du skal si før du har hørt hva som blir sagt. Du utsetter altså hva du skal si til du hører hva som har blitt sagt. I min verden er det å utsette en beslutning også kalt improvisasjon. Det er det motsatte av planlegging, å fatte en beslutning tidlig.

JAZZAKTIG: Her fra Rainbow Studio med musikere, produsent og lydtekniker. FOTO: Olav Olsen/Aftenposten

Les mer om forberedelse