For å skrive godt må man ha en god tanke og vite hvem man skriver til

Det dunkelt skrevne er det dunkelt tenkte. For en stund siden leste jeg at de fleste statsansatte anser seg selv som gode skrivere. Tiltross for at staten lenge har hatt et eget «klart språk» prosjekt, skjønner de fleste lesere fremdeles ikke hva offentlige skrivere forsøker å formidle.  Artikkelen er mener problemet er dårlig språk, men jeg tror problemet er at vi er for fokuserte på ord og setninger uten å ha nok fokus på struktur. Vi er gode på mikrobilder men klarer ikke å gi leseren et godt overblikk før vi stuper inn i detaljene. Vi får bare se små brokker av et større bilde; Vi får se innsiden av en taxi, men får aldri noe bilde av hvordan taxinæringen ser ut i Oslo. Uten det store bildet blir brikkene av liten verdi. Context is king!

Går man på Språkrådets hjemmeside står også ord, regler og setninger i fokus. På råd om språk ligger det to setninger om struktur («Del teksten inn etter hovedpoengene» og «si én ting om gangen») men ingenting om logisk rekkefølge, ingenting om fullstendighet, ingenting om å unngå overlapp i inndeling av ideer.

Ordplassering viktigere enn ordpresisjon. George Gopen, en ledende tenker på hvordan man skriver godt (hans bøker er fantastiske), påpeker at plasseringen av ord er viktigere enn ordets mening fordi vi hele tiden tolker ordene i sammenheng. «For at leseren skal forstå hva skriveren sier, må skriveren forstå hva leseren trenger,» sier Gopen, og legger til at det leseren trenger mer enn noe annet er struktur. Hvis leseren ikke forstår strukturen, trekkes oppmerksomheten bort fra tolking av budskap til tyding av struktur. Da øker sjansen for ulike tydninger, og iflg. Gopen er dette nettopp det man forsøker å unngå som skriver.

Si det viktigste først. Barbara Minto, selveste dronningen av struktur, moren til Gullstandaren Pyramideprinsippet, sier at det viktigste redskapet vi har for å gjøre oss forstått er rekkefølge, og at den beste rekkefølgen alltid er å si det viktigste først. Det viktigste er alltid å gi den oppsummerende ideen før du gir ideene som blir oppsummert. Hennes anliggende er bl.a. å luke ut dårlige grupperinger — ideer som er gruppert sammen men som ikke hører sammen. Samtidig påpeker hun at vi tenker ved å gruppere ting sammen. Når vi grupperer ting sammen leter vi samtidig etter mening. Hva betyr det at vi ser mørke skyer, merker en økende fuktighet i luften og et fallende trykk? Kan det betyr regn? I såfall bør vi kanskje påpeke regnet før vi backer opp påstanden med fakta.

Vi mangler struktur. Denne ferdigheten — å strukturere før vi begynner å skrive — er en mangelvare i vår opplæring. Alle som tenker og skriver burde lære seg å strukturere bedre før de begynner på selve skriveprosessen. Fokus på ideutvikling — både alene og i lag med andre — sparer tid, penger og gir bedre enighet, beslutninger og forståelse. Vi trenger bedre produksjon av intellektuell kapital — både i form av at det vi produserer tilfredstiller de behovene oppdragsgiveren har og at vi produserer raskere og med bedre forankring i vår egen organisasjon og i vårt eget team. Det krever felles arbeidsprosesser, en kultur for læring og dialog som gjør at vi gjennom samtale kan finne ut hva vi faktisk mener og vet — FØR vi begynner på selve skriveprosessen. I tillegg trenger vi å tenke scan-value — hvordan sikrer vi best mulig forståelse og kunnskapsoverføring når et travelt epostøye scanner et hav av dokumenter på jakt etter mening.

Vit hvem du skriver til. Det er lettere å skrive og lettere å lese noe som er skrevet til en spesiell leser. Jo mer du vet om leseren jo mer kan du utelate. Jo mindre du vet, jo vanskeligere blir det. Gamle ektepar sier ingenting for å gjøre seg forstått (de kremter:-).

Jo mer du vet jo mindre forteller du. En god huskeregel er at eksperter underkommuniserer. Jo mer du vet om et felt, jo større er sjansen for at du underkommuniserer; at du antar at din leser vet mer om feltet enn det som er tilfelle. Med epost blir dette enda skkumlere fordi du ikke vet hvem du skriver for.

Personlig ståsted skaper interesse Jo mer konkret du kan være, og jo mer personlig du kan være, jo mer interessant blir det å lese (ja, jeg vet at dette kanskje ikke er personlig nok, men ingen skal beskylde meg for å ikke være engasjert!). Si jeg, ikke vi — hvis mulig.

www.jazzcode.no/kurs

Publisert i Kurs | Merket med , , , , | Kommentarer er skrudd av for For å skrive godt må man ha en god tanke og vite hvem man skriver til

I komplekse situasjoner har du ikke kontroll. Men du kan påvirke — hvis du forstår hva som skjer.

Du har ikke kontroll.  Det er ikke alltid kontroll er et alternativ.  I samtaler med andre mennesker har du ikke kontroll.  Du vet ikke hva som skjer hvis du «pirker» borti en person.  Vedkommende kan eksplodere, falle om, slå deg, eller fortsette som før. I kontakt med komplekse systemer — der alle deler påvirker alle andre deler på en uforutsigbar måte — har vi ikke kontroll.  Vi har ikke overblikk over alle sammenhengene.  Vi kan ikke kontrollere været, kroppen vår, trafikken, økonomien, verdensfreden eller noe så banalt som en samtale.  Jeg kan kontrollere hvem jeg vil ha med i bandet mitt, men i det jeg teller opp har jeg ikke lenger kontroll.  Jeg kan ikke bestemme hvor lang en låt skal være men jeg kan gjøre visse ting som gjør at musikken blir bedre.  Jeg kan være tilstede i musikken og påvirke den; jeg kan sørge for at min respons, mitt innlegg er relevant.  I slike situsjoner er timing avgjørende, og jobber du live, er kanskje det viktigste å ikke stoppe, å beholde flyten og samtidig være relevant.

Forventet tap av kontroll.  Man kan se på to ulike situasjoner hvor kontroll ikke er en mulighet – forventet og uventet tap av kontroll.  Den ene er den situasjonen hvor du er i kontakt med et komplekst system på daglig basis — hvor du forventer at du står overfor noe du ikke kontrollerer.  Der er jazz et godt bilde.  Eller en samtale.  Alt du sier påvirker hva andre sier som igjen påvirker hva du sier og hvordan du agerer.  I slike situasjoner kan vi trene oss til å agere på en måte som gir oss en viss kontroll — eller som jeg velger å kalle det — inflytelse.  Jeg kan være helt tilstede.  Jeg kan la være å planlegge veldig mye.  Jeg kan være våken, uthvilt, oppvarmet og godt forberedt.

Uforventet tap av kontroll.  Den andre situasjonen oppstår når noe ikke går som forventet.  Da snakker vi om sjokkerende, ofte livstruende situasjoner hvor tapet av kontroll er uventet, irreversibelt og ofte dramatisk.  Dette er når du mister kontrollen over bilen, når du overraskes av dårlig vær, når du plutselig mister noen, blir skilt, blir alvorlig syk eller befinner deg i midten av en dramatisk kaotisk situasjon hvor du ikke vet utfallet og hvor hele ditt verdensbilde kollapser — såkalte kosmologiske hendelser.  I situasjoner med uventet uforutsigbarhet, med uventet tap av kontroll, i situasjoner du ikke har forutsett, ikke har planlagt, finnes det også strategier for å overleve, strategier for å påvirke.  I slike situasjoner kan det være viktig å holde hodet kaldt, å senke kravene til perfeksjon til fordel for tilstedeværelse, å kutte ut uvesentligheter, og hvis mange mennesker er involvert, blir det viktig å sørge for at det er transparens, at det finnes innøvde responsmønstre som kan følges, rutiner som er drillet inn etc.  I slike situasjoner gjelder det også å ikke bruke krefter på det du ikke kan påvirke.

FORVENTET TAP AV KONTROLL
Arbeidslivet blir mer komplekst og uforutsigbart.  I arbeidslivet er vi stadig oftere i situasjoner som preges av forventet tap av kontroll.  Nøklen til å meste slike situasjoner er å sørge for at man har en pågående dialog; at man hele tiden justerer kurs basert i henhold til utviklingen av en kompleks interaksjon som ofte skjer i sann tid og hvor man selv kun er en av mange påvirkningsfaktorer.  Dette kan være f.eks. situasjoner hvor du skal samarbeide med andre eksperter, hvor handlingen foregår under tidspress, og hvor materien du jobber med er kompleks — dvs. at du står overfor mange elementer som påvirker hverandre.  Et eksempel kan være den politiske ledelsen i Ukraina.  Der står man overfor en kompleks og turbulent situasjon hvor man ikke har kontroll, hvor man er under tidspress og hvor samspillet mellom en rekke eksperter må fungere best mulig.  Samtidig står man overfor andre grupper med direkte motstridende interesser som forsøker å påvirke situasjonen i en annen retning.  Hvordan en slik situasjon utvikler seg er avhengig av at de ulike grupperingene involvert innbyrdes har en felles oppfattelse av situasjonen, at de klarer å finne strategier for hvordan de ska bevege situasjonen mot de målene de har satt seg (eller kanskje bare unngå katastrofe og sammenbrudd), de er avhengige av at de forstår hverandre, at de er lojale mot hverandre og mot det målet de har, de er avhengige av at samspillet fungerer og at de bruker ressursene mest mulig riktig.

TILSTEDE: Et jazzensemble bruker tilstedeværelse, forenkling, synlighet og tillit for å skape gode interaksjoner i små team.

TILSTEDE: Et jazzensemble bruker tilstedeværelse, forenkling, synlighet og tillit for å skape gode interaksjoner i små team. (Foto: Aftenposten)

Kompleksitet håndteres dårlig av teknologi.  I slike situasjoner spiller teknologi en liten rolle.  Slike situasjoner minner faktisk veldig om kunst.  Hvis du tenker på et maleri så handler det å male nesten utelukkende om uttrykk — altså effekt.  Prosessen har forandret seg lite på mange hundre år, men hva som uttrykkes er alltid ulikt.  Det samme gjelder samtaler mellom mennesker, eller det å beskrive noe skriftlig.  Her har prosessen forandret seg minimalt over århundrene, men det vi uttrykker forandrer seg hele tiden.  Måten vi setter sammen bokstaver til ord og ord til setninger er konstant, men språket er et verktøy for å beskrive noe, for å forstå noe og for å kommunisere noe.

Fokus flyttes fra hvordan til hva vi må gjøre.  De av oss som er trent i ledelse og som har jobbet i organisasjoner vet at det ofte er et stort ønske om å bruke ressursene best mulig — det er et stort fokus på effektivitet.  Med effektivitet mener vi på norsk å bruke minst mulig ressurser for å få en jobb gjort.  Dette er likt det engelske ordet efficiency.  Vi har blitt fabelaktig flinke til å skape effektivitet, men fortrinnsvis i kontrollerbare situasjoner hvor kompleksiteten er lav.  Når vi har kontroll, kan vi flytte fokuset fra hva vi skal gjøre til hvordan vi skal gjøre noe.  Dette gjelder spesielt i situasjoner hvor vi skal gjøre det samme mange ganger.  Hvis vi gjør det samme mange ganger er vi instinktivt opptatt av å gjøre det på den best mulige måten.  Vi ønsker å bruke minst mulig krefter på å vaske et gulv, skjære opp en løk, hugge et tre, eller produsere en bil.  I slike situasjoner analyserer vi prosessen og tar bort unødig arbeide og sløsing med ressurser og bruker effektivitetsgevinsten til å produsere mer, bli ferdig fortere eller ta ut en større fortjeneste.  Det kalles optimalisering og er prinsipper utviklet for å gjøre fabrikker mest mulig kostnadseffektive.

Outsourcing og automatisering har fjernet de enkle oppgavene.  Problemet er imidlertidig at de fleste slike oppgaver — enkle oppgaver preget av at de ikke er innbyrdiges avhengige, de påvirker ikke hverandres oppførsel — har blitt outsourcet eller automatisert.  De alle fleste enkle oppgaver i dag gjøres av en dårlig betalt person eller av en person.  Der det tidligere satt noen og tok i mot en inngående telefonsamtale, møter vi nå en maskin som gir oss ulike valg eller sender oss til en voicemail.

Komplekse oppgaver krever en annen tilnærming.  Dette betyr at de oppgavene som fremdeles gjøres av mennesker i arbeidslivet, er vanskelige.  De er komplekse, de krever refleksjon, ettertanke, de krever eksperimentering og de krever at vi faktisk forstår konteksten de skal gjøres i.  Disse oppgavene — oppgaver som gjøres for å forsøke å påvirke en kompleks situasjon, kan ikke gjøres mer kostnadseffektive.  Ofte står det mye på spill, og forsøker du å bruke effektivitetsprinsipper på slike komplekse out-of-control situasjoner, kan det ha dramatiske effekter.  For å si det enkelt, du kan være effektiv når du maler en vegg, men når du maler et maleri, er kostandseffektivitet dramatisk mindre viktig enn effekt.

Effektivisering av komplekse situasjoner kan være ødeleggende.  Vi har en dårlig forståelse av denne forskjellen mellom å bruke ressurser mest mulig effektivt og det å oppnå den ønskede effekt.  Dette er grunnen til at vi får så mange katastrofalt dårlige avgjørelser i samfunnet; vi forsøker å få folk til å bli mer effektive når vi egentlig burde bekymre oss om hvilken effekt deres handlinger har.  Det er meningsløst å måle hvor effektiv en jazzmusiker er fordi vi i vårt spill kun er opptatt av effekten og den igjen er avhengig av vår kontekstuelle forståelse, vår kontekstuelle sensitivitet.  Hvis man tvinger frem tradisjonell effektivisering av et jazzensemble eller av en viktig samtale ville det være som å be Rembrandt forte seg, bruke mindre maling, og standariserer uttrykket.

Kontekstuell forståelse er viktigst.  I en slik setting — i en kompleks interaksjon i sanntid hvor ulike eksperter forsøker å påvirke og forme et utfall — er det avgjørende å forstå kontekste, reagere på konteksten på en relevant og spesifikk måte, og å hele tilføre konteksten noe som gjør at ting utvikler seg, som gjør at ting ikke stopper opp, og som gjør at konteksten — når det gjelder musikk eller en samtale — fører noe steds hen.  Vårt viktigste redskap i en slik setting er samspillet mellom språket.

Effektivitet brukes til å øke tilstedeværelsen.  I den grad vi ønsker effektivitet i en kompleks interaksjon, er det for å bruke gevinsten til å frigjøre mental oppmerksomhet til å forstå konteksten bedre.  Når jeg blir bedre til å spille mitt instrument, kan jeg velge å spille det samme jeg spilte tidligere, men med mindre krefter.  Slik vi kun bruker vårt aktive vokabular i en samtale, slik vil en musiker også velge å spille de grepene på sitt instrument som krevde minst oppmerksomhet.  Oppmerksomheten gir nemlig bedre avkastning hvis den anvendes på å forstå og tilpasse seg konteksten, hvis den blir brukt til å evaluere ulike opsjoner og hele tiden velge den opsjonen som fører deg videre i den ønskede retning i samtalen (i utvidet betydning).  Når vi snakker sammen, gjør vi hele tiden valg som fører samtalen videre i en spesiell retning.  I en samtale justerer vi oss hele tiden, vi utsetter beslutninger til vi vet mer.  Vi vet ikke hva vi skal si før vi har hørt hva som blir sagt.

Kompleksitet krever tilpasning, ikke standarisering.  I en fabrikk ønsker vi minst mulig avvik.  Som musiker, er min fabrikk mitt instrument.  Jeg ønsker å kunne spille på mitt instrument med høy presisjon og med minst mulig sløsing av krefter.  Jeg har øvd i åresvis for å kunne spille intrikate passasjer uten å tenke meg om, uten å sakke eller øke.  Nesten all øving handler om å kunne gjøre ting så intuitivt at vi kan flytte oppmerksomheten vekk fra vår egen fabrikk.  I stedet ønsker vi hele tiden å sette vårt bidrag inn i en større sammenheng som gjør at vi tilfører mest mulig verdi.  Når ingen kontekster er like betyr det også at vår evne til å levere unike kombinasjoner som passer best mulig i en kontekst, er det som avgjør hvor mye verdi vi tilfører.  Således er det de som har størst variasjon men som samtidig klarer å levere den variasjonen med minst mulig innsats som tilfører mest verdi og som er best posisjonert til å fortsette å tilføre verdi.  Der man i en enkel interaksjon ønsker mest mulig standarisering, ønsker man i en kompleks interaksjon mest mulig tilpasning men gjort på den måten som gir best effekt med minst mulig innsats og mest mulig sensitivitet og orginalitet.

UVENTET TAP AV KONTROLL
I uventet uforutsigbarhet — i situasjoner hvor du uventet rives ut av kontrollsonen — for kortere eller lengre perioder — er også tilstedeværelsen livsviktig.  Da min kone Ane fikk slag, opplevde vi for tredje gang i vårt liv en kosmologisk hendelse hvor hele vårt verdensbilde kollapset.  Fordi det var tredje gang vi var i en slik situasjon (vi hadde tidligere opplevet livskriser med kritisk syke barn over lang tid), visste vi noe om hva som var viktig.  For oss var det viktig å være åpen om situasjonen — jeg blogget om det som forsgikk og det skapte en transparens bidro til at andre kunne samhandle og hjelpe oss basert på en felles forståelse av situasjonen.  Vi visste at vi måtte rasjonere på kreftene. Det vil si at vi måtte skape buffere rundt det viktigste (relasjonen til hverandre, omsorg for barna, orden i økonomien) og ellers droppe eller utsette alt som ikke var essensielt.  Alt ble kjørt på sparebluss og samtidig la vi vekt på søvn, kosthold, kos, og å ikke bruke krefter på ting vi ikke kunne kontrollere.  Vi tenkte ikke på livets urettferdighet, vi var nøye med å velge fokus — du kan velge om du vil si at du har vært uheldig som har fått slag eller heldig som har overlevd.  Vi aksepterte at vi plutselig var på en annen reise med andre muligheter og kanskje det mest frigjørende var at vi akspeterte at vi ikke hadde kontroll; derav tittelen, Kontroll er for nybegynnere.

Publisert i Jazzcode, Kurs | Merket med , , , , , , , | Kommentarer er skrudd av for I komplekse situasjoner har du ikke kontroll. Men du kan påvirke — hvis du forstår hva som skjer.

Hyggelig tilbakemelding fra oppdragsgiver i offentlig sektor

I dag fikk jeg en hyggelig mail fra en oppdragsgiver som i forbindelse med oppstart av et større strategi prosjekt kjørte hele prosjektteamet på kurs i regi av Jazzcode. Carl Størmer var kursholder. Gruppen rapporterte direkte inn til direktørgruppen i organisasjonen og her er tilbakemeldingen:

«Prosjektet mitt har hatt utrolig god nytte av kurset du holdt for oss. Jeg tør å påstå at direktørmøtesakene vi har levert holdet et mye høyere nivå enn de ville har gjort uten kurset, og det at vi har en felles metodikk gjør min jobb som prosjektleder mye enklere. Etter å ha samlet inn mye data (først nesten 400 brukerintervjuer på utekontorene, deretter over 300 medlytt-samtaler på kontaktsenter samt kartlegging av øvrige kanaler) har vi nå to ganger kjørt heldagsworkshop hvor vi har gått fra data til synteser. Flere av prosjektmedlemmene har gitt uttrykk for at det er noen av de beste workshopene de noensinne har deltatt på. Så nå jeg er jeg – om mulig – enda mere fan enn tidligere :-)»

Ta kontakt hvis du er interessert i kurs. Vi gjør deg ikke mer nødvendigvis mer effektiv, men vi bidrar til at du får vesentlig større gjennomslagskraft — både gjennom stringent tenkning og bedre evne til å formulere innsikt skriftlig og muntlig.

Publisert i Ukategorisert | Merket med , , , , , , | Kommentarer er skrudd av for Hyggelig tilbakemelding fra oppdragsgiver i offentlig sektor

Jazzcode scorer 5.24 (på en skala fra 1-6) på NHOs Småtinget konferanse 2013.

Veldig hyggelig melding fra oppdragsgiver i NHO etter vårt foredrag på Småtinget i august (med Bendik Hofseth, Mats Eilertsen og David Friedman) der vi snakket til ledere i små og mellomstore bedrifter og politikere:

Takk for sist og takk for et fantastisk foredrag. Vi er veldig fornøyde og det var en flott avslutning på dag 1.

Vi har sendt ut en evaluering til alle deltagerne der hele 50 % har svart og det er veldig bra respons. På en skala fra 1 til 6 fikk Jazzcode et snitt på 5,24 og tyder jo på at deltagerne også satte stor pris på foredraget.

 

Carl Størmer holder foredrag, underviser og spiller jazz.

Carl Størmer holder foredrag, underviser og spiller jazz. Foto: Olav Olsen/Aftenposten

Publisert i Jazzcode, Konsertforedrag, Skryt | Kommentarer er skrudd av for Jazzcode scorer 5.24 (på en skala fra 1-6) på NHOs Småtinget konferanse 2013.

Ledersamling med Miles Davis

Sist uke kjørte jeg en ledersamling for 70 ledere i et globalt firma som jobber innen olje og gass.  Selskapet vokser kraftig, og utfordringen var å få et større fokus på samhandling på tvers.  Tema var «alignment» — hvordan få en bedre felles oppfattelse av de målene alle jobber etter, hvordan skape større tilstedeværelse og hvordan redusere byråkrati.

Etter en innledning med leder for den divisjonen vi jobbet med, hadde jeg delt inn dagen i fire:

  1. Kl. 10-1130:  Et case studie hvor vi snakket om ledelse og innovasjon i kunnskapsteam.  Her tok vi utgangspunkt i et case jeg har skrevet for Harvard Business School som handler om Miles Davis´ innspilling av platen Kind of Blue.  Intervju om caset her.
  2. Kl. 1230-1400:  Et foredrag med musikk hvor jeg snakket om jazzkoden  og viser hvordan jazzmusikere jobber sammen når ingen dager er like.  Med meg hadde jeg tre fantastiske musikere fra Bergen – Dag Arnesen, Olav Dale og Sigurd Ulveseth.  Vi hadde rigget til en scene og i 90 minutter spilte vi og demonstrerte hvordan vi bruker tilstedeværelse og forenkling som to viktige ingredienser for å få det til å svinge.  Jeg avsluttet med å fortelle en personlig historie om da min kone fikk slag og hvor viktig det har vært for oss å være åpne — både åpne med hva som har skjedd, men også åpne i forhold til å tenke alternative løsninger.
  3. 1430-1530:  En gruppe sesjon hvor lederne ble delt inn i åtte grupper som jobbet med spørsmålet – hvordan kan vi forbedre lagspillet gjennom å forenkle, øke tillit og gjøre folk mer motiverte.  Svarene skulle formuleres som enkle setninger — omtrent på lengde med et twitter feed (140 bokstaver).
  4. 1600-1700:  En oppsummering hvor hver gruppe fikk fem minutter til å presentere sitt forslag og hvor divisjonsdirektøren og jeg sammen fasiliterte en diskusjon rundt hva som var viktigste.

Tilslutt hadde vi en uformell samling hvor vi godt kunne ha spilt mer, men hvor mange hadde behov for å snakke sammen om det som hadde skjedd.

Tilbakemeldingene var gode.  Flerer viktige tema ble berørt — og flere gode forslag kom på bordet — bl.a. om møteledelse, eposthåndtering, viktigheten av å ikke ha for komplekse prosesser, og erkjennelsen av at byråkrati ikke elimineres ved å nedsette flere arbeidsgrupper.

Sigurd Ulveseth spiller med Jazzcode.  Feb 2013.  Foto: Carl Størmer

Sigurd Ulveseth spiller med Jazzcode. Feb 2013. Foto: Carl Størmer

Publisert i jazz, Jazzcode, Kurs | Merket med , , , , , , , , , , | Kommentarer er skrudd av for Ledersamling med Miles Davis

Konsert i Nordberg Kirke 26.1 kl. 1800 med Bendik Hofseth, Carl Størmer, Bjørn Vidar Solli og Phil Donkin.

Håper du/dere kan komme til vår familie konsert og inviterer andre i nabolaget. Dette blir en knallkonsert.  Hilsen Carl
Konsert i  Nordberg 26. januar kl. 18 med Bendik Hofseth og Carl Størmer

I anledning innspilling av ny Jazzcode plate byr vi på en unik sjanse til å høre nykomponert musikk av Bendik Hofseth i Nordberg Kirke.  Musikken blir fremført av Bendik Hofseth på sax (som bor i Maurstien) sammen med undertegnede  på trommer (som bor i Langmyrgrenda).  På gitar og bass har vi to stjernevenner fra New York: Bjørn Vidar Solli og Phil Dunkin.   Vi kommer til å fremføre Bendiks nye komposisjoner og vil holde på en drøy time.  Billetter kr. 150 selges ved inngangen.  Barn under 16 gratis adgang.   Konserten er støttet av NOPA — Norsk forening for komponist og tekstforfattere — i forbindelse med organisasjonens 75-års jubileum.
Tid: Lørdag 26. januar kl. 18-1930
Sted: Nordberg Kirke
Inngangsbilletter:  Kr. 150 for voksne.  Barn under 16 år gratis inngang.  
Bendik Hofseth og Bjørn Vidar Solli spiller med Jazzcode.

Bendik Hofseth og Bjørn Vidar Solli spiller med Jazzcode.

Bendik Hofseth er den saxofonisten i Norge som har markert seg sterkest internasjonlt med gjennombrudd i stjernegruppa Steps Ahead.  Carl har markert seg som en ledende trommeslager i Norge med The Real Thing og med egne innspillinger med sitt Jazzcode konsept.  Bjørn Vidar Solli er landets hottetste gitarist etter nylig hjemflytting til Norge etter mange år i New York (han landet 3. januar i år), og bassisten Phil Donkin er fløyet inn fra New York for anledningen.  Musikken er rolig, groovy som de fleste vil like.  Du kan lese mer om musikerne på www.jazzcode.no/konsert/promo
Vel møtt!
Trommis Carl Størmer

Trommeslager og primus motor Carl Størmer

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Konsert i Nordberg Kirke 26.1 kl. 1800 med Bendik Hofseth, Carl Størmer, Bjørn Vidar Solli og Phil Donkin.

Julecd med Jazzcode: «Codes for Christmas» – for de som liker jul og jazz

Du kan laste ned Jazzcode´s julelåter fra CDén «Codes for Christmas» her eller på vår facebookside www.facebook.com/jazzcode.  Hvis du liker låtene blir jeg glad om du deler dem på din facebookside og «Liker» vår.

Codes for Christmas ble spilt inn i Avatar Studio i New York i 2007 med Bruce Barth, Rob Scheps, Scott Wendholt, Doug Weiss og Carl Størmer.  Klikk på denne for å høre The Christmas Song (innspilt i Rainbow i Oslo med Rob Scheps, Cameron Brown, Jamie Reynolds og Carl Størmer).

 

Her er bilder fra opptakene:






Publisert i jazz, Jazzcode, Nedlastning | Merket med , , , , , , , , , , | Kommentarer er skrudd av for Julecd med Jazzcode: «Codes for Christmas» – for de som liker jul og jazz

Et råd til byråkrater: Si det viktigste først

Selv godt språk er uforståelig uten god struktur.  
En skattejurist skrev brev til landets hytteiere.  Senere måtte hun tyde teksten for sin far.
Dette er bare ett eksempel på statens kommunikasjon med «vanlige folk».  Det ironiske er ikke at faren måtte ha hjelp til å forstå, men at brevet ble sent i full overbevisning om at dette var enkelt.  Kommunikasjon er sjeldent enkelt.  Det viser ikke minst en rekke oppslag i den siste tiden som viser at mange nordmenn ikke forstår bæra av hva offentlige ansatte forsøker å si.  De fleste ansatte i statsforvaltningen synes nemlig at de skriver godt!
Det kan godt tenkes at de skriver korrekt — men mye tyder på at de tenker feil.  En klar struktur er en forutsetning for klar kommunikasjon.  Å be om bedre setninger når strukturen suger er som å sminke liket.
Skrevne dokumenter blir straks bedre hvis du sier det viktigste først.  Det viktigste er å gi leseren hele bildet før du stuper ned i detaljene.  Eksperter synder mest.  Jo mer vi vet om en problemstilling jo større er sjansen for at vi antar kunnskap hos leseren som ikke eksisterer. Ikke tving folk til å tenke.  Kom til poenget.  Ikke si, det er varmt her, det lukter svidd, jeg tror det brenner.  Si heller «det brenner, vi må komme oss ut.  Ikke skriv markedsdynamikk på en kurve som går rett til helvete, skriv heller «markedet stuper.»
Sørg for at alle nivåer har ett budskap, ikke to eller tre.  En rapport skal handle om en ting, en ide. Har du to ideer har du ikke tenkt ferdig.  Et kapittel skal handle om en ting.  Et avsnitt skal handle om en ting.  En setning skal handle om en ting.
Kom kjapt til handlingen.  På setningsnivå: Bruk verb så snart du bare kan så jeg slipper å lete etter nøkkelen.  På avsnittsnivå – fortell meg hva dette handler om.  Vi er trent til å få oversikten før vi får detaljene.  Ta hensyn til dette når du skriver.
– La innhold diktere form, sier Steven Sondheim, Broadways mest suksessrike tekstforfatter. Ikke bruk maler på komplekse ideer. Det gjør det bare vanskeligere å tenke klart og gjør det umulig å forstå hva du sier.  Hvem vet forskjellen på en visjon og misjon? Gjør det enkelt. Kom til poenget.  Fortell en historie.  Vær tydelig.
Husk at leseren er som en golden retriever.  Ikke tving den til å tenke.  Den har begrenset med oppmerksomhet, lar seg lett avlede (bare rop «mat!») og husker ingenting.  Skriv det viktigste med store bokstaver.  Sørg for at scanning belønnes.  Skriv hele setninger.  Sett det viktigste i emnefeltet.  Ikke lag intetsigende overskrifter av typen «Agenda» eller «Været». Skriv heller at vi forventer en orkan hvis det er det du vil si. Ikke si «omsetning går opp og kostnader går ned» (to ideer).  Si: Inntjeningen vår har gått i været (en ide).
Gjør logisk rekkefølge til din venn.  Start med de største og mest abstrakte ideene.  Følg på med de mindre og mer konkrete.  Start med konklusjonen.  Deretter kan du kjøre på med observasjoner som bygger opp under det viktigste du allerede har sagt. Tenk logisk rekkefølge.  Sekvens — som når du lager et egg: på med pannen, hente egget, smør i pannen, i med egget osv.  Eller når du rangerer noe:  De tre beste alternativene.  Eller når du beskriver et system.  Start der hvor det er logisk mest naturlig og sørg for at du har med deg alle elementene: Nord, Syd, Øst, Vest.  Unngå gap eller overlapp i grupper.
Unngå bruk av PC når du jobber med ideer.  Skriv ned, stryk ut, vær grisete om mulig, slurv på fonter og staving og farger og ignorer kollegaer som ser rart på deg fordi du ikke sitter klistret til dataskjermen.  Skru av telefonen.  Bruk det viktigste verktøyet du har: din egen tilstedeværelse og dømmekraft.  Få ideene på plass først, vær opptatt av struktur, mos bildet opp på veggen, flytt ideene rundt, sjekk at du snakker språket til de du vil påvirke, sett deg i deres situasjon, tenk helhet.
Repeter det viktige flere ganger, men gjør det fordi du vil forsterke, ikke fordi du har elendig struktur.  Øv deg på å tenke. Ikke gi deg før du vet hva du vil si.
Sjekk ut vårt kurs i effektiv kommunikasjon

TENK FØRST: Jo mer du tenker før du skriver, jo lettere blir det å skrive forståelig. Foto: Carl Størmer

Publisert i Kurs | Kommentarer er skrudd av for Et råd til byråkrater: Si det viktigste først

Jazzcoden for utviklere?

Hvordan er jazzkoden relevant for utviklere ble jeg spurt i dag morges.  Jeg svarte at samspill i ekspertteam er en utfordring på alle arbeidsplasser der folks jobber krever at de tyder komplekse møter med mennesker og situasjoner. Utviklere har stort … Les videre

Flere gallerier | Kommentarer er skrudd av for Jazzcoden for utviklere?

Å leve med volatilitet – en bra artikkel fra Wall Stree Journal

«Å lære seg å elske volatilitet» fra Wall Street Journal bør leses av hele regjeringen og statsforvaltningen. Høyst aktuell i forb. med diskusjonen om hva som gikk galt 22. juli. Artikkelen er skrevet av Nassim Nicholas Taleb, forfatteren av boken … Les videre

Flere gallerier | Kommentarer er skrudd av for Å leve med volatilitet – en bra artikkel fra Wall Stree Journal